top of page
9.png

Endetarmspesialisten

Ved Vestland Klinikken tilbyr Dr. Magnus Berle utredning og behandling for de vanligste bekkenbunnslidelser som hemoroider, analprolaps, marisker, analfissur, anale fistler, kroniske bekkenbunnssmerter, tømmings og -inkontinenslidelser. Magnus Berle tilbyr også utredning og behandling av generellkirurgiske problemstillinger som navlebrokk, epigastriebrokk, fettkuler (lipom), talgcyster (aterom) og hudforandringer som føflekker og hudutvekster samt pilonidal sinus  / «tvilling».

Endetarm og bekkenbunnsplager

 

Hemorioidesykdom

Hemoroider er en vanlig tilstand som rammer hyppig hos voksne. Dette er en forstyrrelse i de vaskulære putene i relasjon til lukkemuskler som gir en forstørrelse og forskyvning av disse putene. Hemoroideplager er tett relatert til forstoppelse og tømmingsbesvær og er spesielt vanlig i forbindelse med graviditet. Hovedproblemet med hemoroider er blødninger fra endetarm. En del pasienter er også plaget med at endetarmen tøyes og forskyves slik at endetarmen dermed ikke står slik den er ment for. Dette gir utfordringer både med hygiene og besvær som endetarmskløe og lekkasjeproblem.


Behandlingen for hemoroider er først og fremst å avklare graden av problemer og avklare årsaker hos pasienter slik at man kan lykkes med behandling så skånsomt som mulig. For de fleste pasienter er utredning og riktige råd tilstrekkelig for behandling. En del pasienter har nytte av strikkbehandling mot indre hemoroider mot blødninger eller kirurgi for å fjerne og gjenopprette anatomi. For de pasientene der problemet i hovedsak er relatert til hygiene med rester etter tidligere hemoroidesykdom har man mulighet til å fjerne hudfolder etter hemoroider (marisker) for å gjenopprette normal anatomi.

Analfissur

Analfissurer er en tilstand der man får rift i slimhinne i endetarm som gir smerter i forbindelse med toalettbesøk og hos en del pasienter kroniske bekkenbunnssmerter. Det er en forholdsvis vanlig tilstand som ofte går over av seg selv. De pasientene som får en langvarig tilstand får det ofte fordi lukkemuskler i endetarm, på grunn av langvarig smerte strammer seg, noe som bidrar til redusert blodsirkulasjon og tranghet i endetarmen som bidrar til at riftene vedlikeholdes eller at nye rifter kommer til. Dette bidrar til at det ikke gror av seg selv og gir opphav til kroniske smerter. Lukkemuskler i endetarm ligger tett på bekkenbunnsmuskulatur som dekker bunnen av det benete bekkenet, som også gir langvarig ubehag, smerter ved samleie og tømmingsvansker.


Behandling av anal fissur handler først og fremst om å identifisere årsak og behandle dette og den kroniske muskelspasmen slik at riften gror. Målet for behandlingen er først og fremst å få riften til å gro og muskelspasmen til å løse seg opp slik at man blir kvitt kroniske smerteproblemer. For pasienter med langvarige spasmer der man ikke er kommet i mål med de vanligste medisinene, er neurotoxin behandling en mulighet. 

Anal fistel

Anale fistler er en tilstand der en forsvarsmekanisme kroppen har mot infeksjonssykdommer slår feil som gir en tilstand der man i endetarmen har åpninger med siving nær endetarmen som ofte har gjentakende infeksjoner med abscesser på samme sted. En fistel i endetarm er en forbindelsesgang fra lukkemuskelapparatet til hud som ofte omfatter deler av endetarmssfinkter/lukkemuskler. Det viktigste med behandlingen av anale fistler er å erkjenne at man har tilstanden og å planlegge for hvordan man skal få fjernet dem uten skade på lukkemuskler.

Dersom legen har en mistanke om en anal fistel er det normalt å ta en MR-undersøkelse av endetarmsområdet for å kartlegge utberedelsen av fistel slik at man kan få ut fistelen uten å skade lukkemuskulatur

Tømmings- og inkontinenslidelser

Det er et betydelig sosialt tabu med endetarmslidelser som innebærer lekkasje. Det viktigste for de som har et slikt problem er å avklare årsaken til problemet da det ofte kan bli mye bedre med enkle grep.

Først og fremst er dette et problem som inntreffer hos kvinner som har født barn, spesielt etter overgangsalder men det kan inntreffe hos mange forskjellige pasienter. Det viktigste å vite er at det finnes hjelp med relativt enkle midler for en god del av disse plagene.

Utredningen handler om å kartlegge omfanget av problemet og utrede de vanligste årsakene. Manglende muskulær kontroll av bekkenbunn kombinert med hemoroideproblem er det vanligste årsaken. Tiltakene mot dette problemet avhenger av årsaken, men det handler både om å behandle et underliggende forstoppelsesproblem med konservative tiltak som væskeinntak, fiberrik kost og eventuelt avføringsmidler, samt regelmessig fysisk aktivitet. Knipeøvelser, eventuelt supplert med undersøkelser fra en fysioterapeut som spesialiserer seg i bekkenbunnslidelser hjelper en del pasienter. Irrigasjonssystemer mot kronisk forstoppelse og proppløsninger tar bort mye av hinder for sosiale aktiviteter for en del pasienter.

Anal kløe og smerter

En del pasienter er plaget med kroniske kløeplager i endetarm. Det er forskjellige årsaker til dette, men for mange pasienter handler det om siving av endetarmsinnhold utenom avføring som gir en betydelig irritasjon av huden rundt endetarmsåpning. Forstoppelse og hemoroider er en vanlig årsak til dette. Utredningen handler først og fremst og å finne årsaken til plagene, hvilke symptomer det dreier seg om som forstoppelse, hemoroider, inflammatorisk tarmsykdom eller en hudsykdom. Behandlingen er først og fremst rettet mot å identifisere årsaken, deretter konservative tiltak som å behandle den underliggende forstoppelsen eller hemoroidesykdommen. Videre handler behandlingen om de enkle rådene rundt hygienetiltak, barriereprodukter, steroidsalver fjerning av marisker som bidrar til hygieneproblem.

Ofte stilte spørsmål om hemorroider - FAQ

 

Hva er de vanligste symptomene på hemoroider, og når bør jeg oppsøke lege? 

Svar: Vanlige symptomer inkluderer smerte, kløe, blødning og utbuling i endetarmsåpningen. Hvis symptomene vedvarer eller blir verre over tid, bør du oppsøke lege for å få en fullstendig undersøkelse og rask behandling.

 

Hva er årsakene til hemoroider, og kan de forebygges? 

Svar: Årsakene kan være manglende fysisk aktivitet, lavt inntak av væske og/eller fiber med tilhørende forstoppelse, graviditet, eller kronisk diaré. Forebyggende tiltak inkluderer en balansert diett med fiber og væskeinntak, regelmessig mosjon, tømming uten bruk av bukpresse og unngå langvarig sittende på toalettet.

Hva er de vanligste symptomene som oppfattes som hemoroider? 

Svar: Noen pasienter som henvises for hemoroider har andre tilstander. Disse kan være analfissur, anale fistler, inflammatorisk tarmsykdom, anale polypper, anal/rektalprolaps eller endetarmskreft. Legen avklarer og sannsynliggjør hvilken diagnose som er aktuell for deg med sykehistorie og avklarer dette med undersøkelse. Endring av avføringsvane/konsistens på avføring, tyngdefornemmelse eller følelse av oppfylling, samt blødninger eller slim fra endetarm utenom avføring bør raskt undersøkes for å utelukke endetarmskreft.

Hvilke typer behandling er tilgjengelige for hemoroider, og når bør de brukes?

Svar: Behandlingen omhandler først og fremst behandling av årsaken, som ofte er trykk fra forstoppelse. Behandling kan variere fra reseptfrie kremer og salver til reseptbelagte medisiner eller kirurgi. Hvilken behandling som passer best avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden og hvilket problem som dominerer. Et kortvarig hemoroideproblem lar seg ofte løse med reseptfri lokalbehandling av hemoroider, mens et problem som domineres av endetarmskløe eller siving/lekkasje krever annen behandling. En spesialist vil kunne gi deg mer informasjon om dette.

Hvordan kan jeg forberede meg på en legeundersøkelse for hemoroider?

Svar: Det kan være lurt å notere ned alle symptomene dine og eventuelle medisiner du tar på forhånd. For en undersøkelse av endetarmen må man bruke et klyster noen timer før undersøkelsen. Dersom man er mye plaget med hard mage er det også hensiktsmessig å bruke et lite klyster (120 ml) kvelden før undersøkelsen.

Hva kan jeg forvente etter behandling av hemoroider, og når bør jeg følge opp med legen min?

Svar: Behandlingen er hos de fleste konservativ, livsstilsråd og eventuelt fibertilskudd. Dersom man velger strikkligatur av hemoroider gjør dette oftest litt vondt i 1-2 dager. For kirurgisk behandling vil behandling av ytre hemoroider gjøre vondt i 5-8 dager med totalt 14 dager sykemelding på grunn av hygieneutfordring og ubehag. For en åpen operasjon for indre hemoroider kan man forvente smerter i opp mot 14 dager, med behov for sykemelding i opp mot 4 uker. De viktigste tiltakene etter kirurgisk behandling er nok smertestillende, nok avføringsmidler og anal hygiene med dusj. Det er viktig å følge legens råd for å unngå tilbakefall av hemoroider.

Ofte stilte spørsmål om analfissur - FAQ

Hva er anal fissur, og hva er de vanligste symptomene på tilstanden? 

Svar: Anal fissur er en sprekk eller rift i slimhinnen i anus. Vanlige symptomer inkluderer smerte under avføring. Dette kjennes ut som kniver eller nåler og varer ofte 1-3 timer etter avføring. Blødning og kløe i området rundt anus samt følelse av tranghet og startvansker med tømming er også vanlige symptomer.

 

Hvordan kan jeg vite om jeg har anal fissur, og når bør jeg oppsøke lege? 

Svar: Hvis du opplever symptomer på anal fissur, bør du oppsøke lege for en fullstendig undersøkelse og rask behandling. Legen vil kunne diagnostisere tilstanden ved hjelp av en fysisk undersøkelse og eventuelt andre tester.

 

Hva er årsakene til anal fissur, og hvordan kan jeg forebygge tilstanden? 

Svar: Årsaken er oftest hard avføring i forbindelse med en episode med forstoppelse, men vedvarende hard avføring, anale samleier eller kronisk irritasjonstilstander kan også forårsake anal fissur. Forebyggende tiltak inkluderer å drikke nok vann, ha en balansert diett med rikelig fiber og unngå forstoppelse ved å ha regelmessig avføring.

 

Hvordan behandles anal fissur, og hva kan jeg forvente etter behandling? 

Svar: Behandlingen handler først og fremst om å regulere avføring til mykere enn normalt en periode for å tillate riften å gro, samt lokalbehandling med et preparat som utvider blodkarene for å løse opp spasmen i muskulaturen. En del har også nytte av lokalanestesi i forbindelse med avføring. Dersom man har en langvarig fissur som ikke gror på førstevalgsbehandling er neurotoxin injeksjon i lukkemuskulaturen et behandlingsalternativ for å komme i mål uten kirurgi.

 

Hvor kan jeg finne en spesialist for behandling av anal fissur? 

Svar: Dr. Magnus Berle har spesial kompetanse innen behandling av anal fissur og andre sykdommer i endetarmen. Ta kontakt med oss for å bestille en time til en samtale med legen og en grundig undersøkelse av endetarmen.

Ofte stilte spørsmål om anal fistel - FAQ

Hva er anal fistel, og hva er de vanligste symptomene på tilstanden? 

Svar: En anal fistel er en tilstand der man har en forbindelsesgang mellom endetarm og huden rundt endetarm. Dette viser seg oftest som en liten åpning på størrelse med et knappenålshode med siving av blank eller pussaktig væske med lukt av avføring. En del har også gjentatte abscesser på samme sted.

 

Hvordan kan jeg vite at jeg har anal fissur? 

Svar: Dersom du har gjentatte infeksjoner i endetarmen på samme sted eller har en vedvarende siving fra en åpning i endetarmen bør du undersøkes for en anal fistel. Dersom du har gjennomgått en abscess rundt endetarmen bør du undersøkes for anal fistel.

 

Hvordan finner man en anal fistel og hvordan foregår undersøkelsen? 

Svar: Undersøkelsen baserer seg på sykehistorie og en undersøkelse av endetarmen med anoskopi. Dersom man mistenker en anal fistel er det vanlig å gjennomføre en MR-undersøkelse av endetarmsområde for å kartlegge utbredelsen av fistler.

 

Er anal fistel farlig? 

Svar: Tilstanden er hos de fleste besværlig. Imidlertid er en anal fistel en risiko for gjentatte abscesser som i noen tilfeller kan bli en akutt alvorlig infeksjon. Det er bred enighet i fagmiljøet at aktive fistler som omfatter lukkemuskulatur bør behandles.

Kirurgisk behandling av hemoroider og anal fissur

Kirurgisk behandling av hemoroider og anal fissur kan være nødvendig for å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten til pasienter som lider av disse tilstandene. Her er noen forventninger, resultater, rehabilitering og postoperativ periode som man kan forvente etter en slik operasjon:

Forventninger: Pasienter som gjennomgår operasjon for hemoroider eller anal fissur kan forvente å ha mindre smerte og blødning etter inngrepet, og en raskere bedring av symptomene enn ved andre behandlingsformer. Kirurgi for hemoroider kan også redusere risikoen for tilbakefall av tilstanden.

Resultater: Resultatene av kirurgi for hemoroider og anal fissur kan variere avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden og type kirurgi som er utført. Pasienter kan forvente å ha mindre smerte og blødning etter inngrepet, samt en raskere bedring av symptomene. Kirurgi kan også redusere risikoen for tilbakefall av tilstanden.

Rehabilitering: Etter operasjonen vil pasienten trenge en kort rehabiliteringsperiode. Pasienten kan forvente å ha litt smerter og ubehag de første dagene etter inngrepet, men dette vil gradvis avta. Pasienten kan bli anbefalt å endre kostholdet for å unngå forstoppelse og hard avføring som kan forverre symptomene.

Postoperativ periode: Etter operasjonen vil pasienten bli overvåket nøye for å sikre at tilstanden er bedret. Pasienten kan forvente å bli gitt smertestillende og eventuelt andre medisiner som kan hjelpe med å lindre smerter og forbedre fordøyelsen. Pasienten kan også bli anbefalt å unngå tung løfting og annen anstrengende aktivitet i en periode etter operasjonen.

Det er viktig å følge legens råd for å sikre en rask og vellykket bedring etter operasjonen for hemoroider og anal fissur. Pasienter bør rapportere eventuelle symptomer eller komplikasjoner til legen umiddelbart for å få nødvendig oppfølging og behandling.

Om Dr. Magnus Berle

Magnus Berle er utdannet lege ved Universitetet i Bergen i 2010 og er spesialist i generell kirurgi og subspesialist i gastroenterologisk kirurgi med utdannelse fra Haukeland Universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Voss Sjukehus. Magnus Berle forsvarte sin doktorgrad i 2013 og har hatt en bistilling  med utdannelse av medisinstudenter som førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen siden 2016. Magnus Berle er overlege ved Betanien Sykehus, Dagkirurgisk Avdeling. 

Han har profilert seg på colorektalkirurgi og har bred erfaring i utredning og behandling av tarm- og bekkenbunnslidelser med kirurgisk og endoskopisk behandling. 

Ved Vestland Klinikken tilbyr Magnus Berle utredning og behandling for de vanligste bekkenbunnslidelser som hemoroider, analprolaps, marisker, analfissur, anale fistler, kroniske bekkenbunnssmerter, tømmings og -inkontinenslidelser.
 

Magnus Berle.jpg
Dr. Magnus Berle
Spesialist i gastrokirurgi
Mage- og tarmkirurg
bottom of page