spørsmål og svar
om
stamcellebehandling
Hvordan behandle artrose?
Artrose er en av de viktigste årsakene til funksjonshemming hos eldre voksne over hele verden. Nåværende behandlingsalternativer tar sikte på å redusere smerte og forbedre funksjonen. En av de viktigste delene av enhver artrose-behandlingsplan er trening. Bevegelse kan bidra til å øke muskelstyrken og redusere leddsmerter, stivhet og sjansen for funksjonshemming. Trening fremmer også vekttap, noe som reduserer belastningen på leddene. Pasienter med artrose får ofte foreskrevet medisin for å bekjempe smerte og betennelse. Medisiner kan tas oralt, påføres lokalt eller injiseres i leddet. Mange pasienter opplever kortsiktig lindring av betennelsesdempende medisiner som kortisoninjeksjoner eller orale ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAID) som Voltaren, Ibux, vimovo og Naproxen. I alvorlige tilfeller når det er alvorlig skade på leddet og andre behandlingsalternativer ikke har klart å lindre smerte eller funksjonshemming, kan pasienter med artrose behandles med kirurgi. Hvis leddet ikke kan repareres gjennom kirurgi, må det kanskje skiftes ut. Proteser har utmerket resultat, og de kan vare i ca. 15 til 20 år. De som ikke egner seg for kirurgi, men har samtidig store plager og manglende effekt av trening og tabletter, vil være kandidater for behandling med injeksjoner som Hyaluronsyre, PRP og stamcellebehandling.
Hvordan brukes stamceller for å forstå slitasjegikt?
Forskere er i tidlige stadier av å bruke stamceller for å bedre forstå leddutvikling og forverring og for å undersøke nye behandlinger. Stamceller kan brukes til å studere hvordan leddvev normalt dannes, modellere hvordan brusk (bindevevet som beskytter ledd) brytes ned, og forsøke å lage erstatningsbruskvev. En utfordring med denne forskningen er at brusk ikke kan regenereres etter fødselen. Derfor må forskerne finne ut hvordan brusk dannes før fødsel. Forskere bruker faktorer identifisert i fosterledddannelse for å skape aktive stamceller, celler som har evne til å bli en hvilken som helst celle i kroppen, til brusk. Etter å ha forstått hvordan leddet dannes under fosterutvikling, kan forskere prøve å etterligne denne prosessen ved å bruke celler i laboratoriet for å reparere skadet brusk eller ved å aktivere celler i pasienten for å danne ny brusk. Forskere prøver aktivt å identifisere tilnærminger som trygt og effektivt kan reparere skadede ledd og lindre symptomer.
Hva er potensialet for stamceller til å behandle slitasjegikt?
Stamcellebehandlinger kan potensielt bidra til å reparere skadede ledd på flere måter, inkludert modulering av immunresponsen, levering av celler som kan styres til å danne brusk, transplantere stamcelle-generert brusk eller stimulere en pasients egne celler for regenerering. Mål for disse potensielle stamcelleterapiene inkluderer smertelindring, betennelsesreduksjon og regenerering eller erstatning av leddvev. Selv om stamcelleterapier kan hjelpe artrose-pasienter i fremtiden, har ingen stamcelleprosedyrer på dette tidspunkt blitt bevist sikre og effektive gjennom kliniske studier, og de har heller ikke fått myndighetsgodkjenning. For at stamceller skal kunne brukes til å behandle artrose på en sikker måte, er det viktig at potensielle behandlinger blir grundig testet i robuste, regulerte og kontrollerte kliniske studier. Til tross for fraværet av kliniske utprøvingsdata av høy kvalitet, tilbyr mange klinikker for tiden "stamcelle"-behandlinger som ikke har vist seg å være trygge og effektive for artrose, og kommer med påstander som ikke støttes av solid, evidensbasert vitenskap. Disse behandlingene bruker vanligvis mesenkymale stromale celler (MSC), som også kan refereres til som mesenkymale stamceller. Disse cellene er imidlertid ofte en blandet populasjon av celler fra blod, fett og benmarg, med liten, om noen, indikasjon på at de inkluderer levende stamceller. Etter å ha blitt samlet inn fra en pasient, kan disse blandede cellepopulasjonene enten injiseres direkte tilbake i samme pasient, eller dyrkes i et laboratorium og behandles for å velge for en spesifikk underpopulasjon før injeksjon. Lab-dyrkede celler har vist seg å ha anti-inflammatoriske egenskaper og stimulere andre celler til å forbedre vevsreparasjon i visse tidlige kliniske studier. Kliniske studier pågår for å teste de regenerative egenskapene til disse cellene. Mindre er imidlertid kjent om direkte injeksjon av blandede populasjoner av celler fra pasientens blod, fett eller benmarg. Disse cellene er ofte ukarakteriserte, og deres identitet og regenererende kapasitet er ukjent. De biologiske egenskapene og det terapeutiske potensialet til celler fra begge disse preparatene er kontroversielle og krever betydelig ytterligere vitenskapelig forskning.
stamcellespesialisten
kommer snart
Stamcellebehandling
vitenskapelig dokumentasjon
Mesenchymal stem cells in osteoarthritis therapy: a review
Mesenchymal stem cells (MSCs) are a promising source for the treatment of OA due to their multipotency for differentiation into chondrocytes and their ability to modulate the immune system. Herein, we review the pathogenesis and treatment of OA and address the current status of MSCs as a novel potential therapeutic agent in OA treatment.
Conclusion:
Intra-articular PRP injections probably are more efficacious in the treatment of knee OA in terms of pain relief and self-reported function improvement at 3, 6 and 12 months follow-up, compared with other injections, including saline placebo, HA, ozone, and corticosteroids.
Conclusion:
In patients with symptomatic knee OA, PRP injection results in significant clinical improvements up to 12 months postinjection. Clinical outcomes and WOMAC scores are significantly better after PRP versus HA at 3 to 12 months postinjection. There is limited evidence for comparing leukocyte-rich versus leukocyte-poor PRP or PRP versus steroids in this study.
Intra-articular PRP injection likely represents a safe treatment option for Japanese patients with mild-to-moderate knee osteoarthritis, and has the potential to relieve pain for up to 6 months, but further study is needed to verify the efficacy.
Current Clinical Recommendations for Use of Platelet-Rich Plasma
PRP is a promising treatment for some musculoskeletal diseases; however, evidence of its efficacy has been highly variable depending on the specific indication. Additional high-quality clinical trials with longer follow-up will be critical in shaping our perspective of this treatment option.
Platelet-rich therapies for musculoskeletal soft tissue injuries
Overall, and for the individual clinical conditions, there is currently insufficient evidence to support the use of PRT for treating musculoskeletal soft tissue injuries. Researchers contemplating RCTs should consider the coverage of currently ongoing trials when assessing the need for future RCTs on specific conditions. There is need for standardisation of PRP preparation methods.
Platelet-rich plasma versus hyaluronic acid in the treatment of knee osteoarthritis: a meta-analysis
Conclusion:
Intra-articular PRP injection appeared to be more efficacious than HA injection for the treatment of KOA in terms of short-term functional recovery. Moreover, PRP injection was superior to HA injection in terms of long-term pain relief and function improvement. In addition, PRP injection did not increase the risk of adverse events compared to HA injection.