top of page

stamcellespesialisten

Moderne behandling for artrose (slitasjegik) og idretttsskader

Vitenskapen om regenerativ medisin har ikke tatt igjen hypen, men viser potensial for smertelindring.

Regenerativ medisin er en paraplybetegnelse for en gren av medisin som bruker stamceller og vevsteknikk for å "reparere" vev som ikke har klart å reparere seg selv.

Forventningene til regenerativ medisin har noen ganger kommet i forkant av vitenskapen. Selv om potensialet til å reparere og gjenoppbygge brusk ikke er oppfylt ennå, har det hatt suksess, spesielt for smertelindring.

Dette blomstrende feltet har stort sett vært uregulert. Så det er viktig å skille det som foregår i anerkjente forskningsinstitusjoner fra visse klinikker som selger terapier av tvilsom verdi.

Regenerativ medisin – som først og fremst blir prøvd ved slitasjegikt (artrose) – har to grener. Den ene er vevsteknikk, som prøver å skape erstatninger for skadet vev. Den andre er selvhelbredende, som bruker injeksjoner av stamceller eller blodprodukter for å presse kroppen til å reparere seg selv.

Vestland Klinikken tilbyr denne behandlingen til kun smågruppe etter å ha gått nøye gjennom en vurderingsprosess av en legespesialist med god kompetanse innen denne type behandling.

Alle pasienter bir informert om at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon på denne behandlingen, men det er lovende resultater ut fra det som ble publisert. Les mer om vitenskapelig dokumentasjon her

Bruk av kroppens full regenerative potensiale

Stamceller kan lage kopier av seg selv og bli til andre typer celler. Hos voksne ligger et lite antall av disse uspesialiserte cellene i dvale i mange organer og vev. Ideen om at stamceller kan være en kilde til fornybart vev for nesten hvilken som helst del av kroppen er grunnlaget for denne behandlingslinjen.

Slik fungerer det: Mesenkymale stamceller (MSC), som hovedsakelig finnes i benmarg og fett, brukes vanligvis til disse prosedyrene. Stamcellene skilles fra andre vevskomponenter og injiseres deretter i det smertefulle leddet ditt. Teorien er at stamcellene vil sette i gang vevsregenerering i leddet.

Fordeler: MSC-er stimulerer produksjonen av antiinflammatoriske proteiner og vekstfaktorer. Det er bevis – fra studier av varierende kvalitet – på at MSC-er er trygge og kan forbedre smerte og funksjon i leddgikt.

Riley Williams III, MD, som leder Institute for Cartilage Repair ved Hospital for Special Surgery (HSS) i New York City, sier: "Jeg er veldig spent på utsiktene for behandling av veldig tidlig leddgikt og noen kroniske overbelastningsskader. [Stamceller] kommer ikke til å fungere for betydelig (bein-mot-bein) slitasjegikt, men de er nyttige når folk akkurat begynner å få litt smerte og hevelse.»

vårt stamcellebehandling system
acp-svf fra arthrex

SVF beskriver "stromal vaskulær fraksjon"; en underfraksjon av vev som inneholder en rekke stamceller.
Disse cellene kan best beskrives som juvenile celler. De er i stand til å gjenopprette gammelt vev. SVF inneholder også andre celler. Blant dem er mesenkymale stamceller, som fungerer som langvarige pacemakere som fremmer vevsregenerering.1-5 De forhindrer vevsnedbrytning og tilrettelegger for nye vevsdannelse.6, 7 I tillegg skiller de ut antiinflammatoriske signaler som motvirker  nedbrytning av leddvev og smerte.8

acp-svf arthrex teknikk

Denne polikliniske prosedyren gjøres under mild, lokal anestesi og tar ca. 60 minutter.
1. 30 ml fettvev fjernes fra mgeregion

2. Isolering av SVF gjøres via flere sentrifugeringstrinn
3. SVF injiseres i leddet eller skadet område.

acp-svf arthrex er bedre enn andre system som RegenKit® PRP (Regen Lab)

Both systems produced a similar volume of product with reduced leukocytes and red blood cells. The PRP prepared in the Arthrex ACP double-syringe system contained significantly more platelets (2.0× vs 0.8×), and platelet-derived growth factors (PDGF-AB, TGF-Β1, and EGF) than PRP prepared using the Regen Lab system.

STAMCELLE BEHANDLING
ACP-SVG

foredrag om stamcelle behandling

Stamcellebehandling
vitenskapelig dokumentasjon

Stamcelle vitenskap

Mesenchymal stem cells in osteoarthritis therapy: a review

Mesenchymal stem cells (MSCs) are a promising source for the treatment of OA due to their multipotency for differentiation into chondrocytes and their ability to modulate the immune system. Herein, we review the pathogenesis and treatment of OA and address the current status of MSCs as a novel potential therapeutic agent in OA treatment.

Autologous stem cell therapy in knee osteoarthritis: a systematic review of randomised controlled trials

Conclusion We found a positive effect of autologous MSC therapy compared with control treatments on patient-reported outcome measures, and disease severity. The certainty of this evidence was low to very low.

1. Kasir et al, Regenerative Engineering of Cartilage using Adipose-Derived Stem Cells.

Regen Eng Transl Med, 2015;1:42-49


2. Yoshimura K, Shigeura T, Matsumoto D, Sato T, Takaki Y, Aiba-Kojima E, et al. Characterization of freshly isolated and cultured cells derived from the fatty and fluidportions of liposuction aspirates. Journal of cellular physiology. 2006;208(1):64-76


3. Djouad et al, Mesenchymal stem cells: innovative therapeutic tools for rheumatic diseases. Nat Rev Rheuatol, 2009; 5:392-9


4. Kilroy et al, Cytokine profile of human adipose-derived stem cells: expression of angiogenic, hematopoietic, and pro-inflammatory factors. J Cell Physiol, 2007;212;702-9


5. Conese et al, Paracrine effects and heterogeneity of marrow-derived stem/progenitor cells: relevance for the treatment of respiratory diseases. Cells Tissues Organs, 2013;197:445-73


6. Pers et al, Adipose Mesenchymal Stromal Cell-Based Therapy for Severe Osteoarthritis of the Knee: A Phase 1 Dose-Escalation Trial. 2016; 5:847-856


7. Djouad et al, Mesenchymal stem cells: innovative therapeutic tools for rheumatic diseases. Nat Rev Rheuatol, 2009; 5:392-9


8. Kilroy et al, Cytokine profile of human adipose-derived stem cells: expression of angiogenic, hematopoietic, and pro-inflammatory factors. J Cell Physiol, 2007;212;702-9

spesialister

bottom of page