FORDØYELSESSYKDOMMER OG ALLERGOLOGI
I BERGEN
Irritabel tarm (IBS) og reaksjoner på mat: grundig utredning hos ekspert
Har du hatt vondt i magen, vært oppblåst eller hatt endret avføring i lang tid, uten å få en god forklaring? Hos Vestland Klinikken får du en grundig vurdering hos professor dr.med. Gülen Arslan Lied, spesialist i fordøyelsessykdommer og godkjent i allergologi.
150+
vitenskapelige artikler om mage, tarm, kosthold og allergi
Professor
ved Universitetet i Bergen
Overlege
ved Haukeland universitetssjukehus
Spesialist i fordøyelsessykdommer
Godkjent i
allergologi
Kronprins Haakons forskningspris 2020
Minde allé 48,
Bergen
Hva er IBS? Kort fortalt
IBS (irritabel tarm-syndrom) er en vanlig tilstand der tarmen reagerer sterkere enn normalt på mat, stress og luft. Typiske plager er magesmerter, oppblåsthet og diaré, forstoppelse eller begge deler. IBS er ikke farlig og gir ikke økt risiko for kreft, men kan gå hardt ut over hverdagen. Diagnosen bygger på symptomene dine og på at andre sykdommer med lignende plager, som cøliaki og betennelse i tarmen, er vurdert. De fleste kan få det klart bedre med riktig kunnskap, tilpasset kosthold og eventuelt medisiner.
SYMPTOMER
Kjenner du deg igjen?
Plagene ved IBS kommer og går, ofte i perioder. Mange har gått lenge med dem før de får hjelp, og noen har fått beskjed om at «alt ser normalt ut» uten å få en forklaring.
Plager fra magen
-
Magesmerter eller kramper som ofte letter etter toalettbesøk
-
Oppblåsthet og mye luft i magen
-
Diaré, forstoppelse eller veksling mellom begge
-
Følelse av at tarmen ikke blir helt tom
-
Slim i avføringen
Plager som ofte følger med
-
Plagene blir verre etter måltider eller i stressende perioder
-
Du har begynt å kutte ut matvarer uten å vite hva som egentlig gir plager
-
Tretthet, dårlig søvn eller nedsatt konsentrasjon
-
Du planlegger dagen etter hvor nærmeste toalett er
OM TILSTANDEN
Hva skjer i tarmen ved IBS?
IBS er den vanligste tilstanden hos pasienter som går til spesialist i fordøyelsessykdommer i Norge. Tilstanden kalles også irritabel tarm, og mange bruker uttrykk som nervøs mage eller urolig tarm.
Ved IBS ser tarmen normal ut ved undersøkelser, men den fungerer annerledes. Tarmen er mer følsom for strekk og luft, og bevegelsene i tarmen kan være for raske eller for trege. Forskning viser at samspillet mellom tarmen og hjernen spiller en viktig rolle. Signalene mellom dem går begge veier, og derfor kan stress og dårlig søvn gjøre magen verre, og en urolig mage kan påvirke humør og energi.
Tarmfloraen, det vil si bakteriene som lever i tarmen, ser også ut til å ha betydning. Noen utvikler IBS etter en kraftig omgangssyke eller matforgiftning. Hos mange er det flere ting som virker sammen.
IBS-C
Mest forstoppelse
Hard avføring, sjeldne toalettbesøk og mye trykk og oppblåsthet.
IBS-D
Mest diaré
Løs avføring og plutselig, sterk trang til å gå på do, ofte etter måltider.
IBS-M
Blandet type
Perioder med forstoppelse og perioder med diaré, gjerne med skifte fra uke til uke.
Disse plagene skal alltid undersøkes nærmere
Kontakt fastlegen eller bestill time hos spesialist hvis du har:
-
blod i avføringen eller svart avføring
-
vekttap du ikke kan forklare
-
plager som vekker deg om natten
-
nye mageplager etter fylte 50 år
-
feber, blodmangel eller vedvarende oppkast
-
nær familie med tarmkreft, cøliaki, Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
Dette betyr ikke at du har en alvorlig sykdom, men slike tegn passer ikke med IBS alene og bør utredes. Ved plutselige, sterke magesmerter ringer du legevakten på 116 117. Ved livstruende situasjoner ringer du 113.
RIKTIG DIAGNOSE
IBS eller noe annet?
Flere tilstander kan gi plager som ligner på IBS. En god utredning skiller mellom dem, slik at du får behandling som faktisk passer for deg, og slik at du ikke kutter ut mat du tåler.
Cøliaki
En sykdom der gluten skader tynntarmen. Påvises med blodprøve og eventuelt prøve fra tarmen. Du må spise gluten frem til testen for at den skal bli riktig.
Matallergi
Immunforsvaret reagerer på en matvare. Ekte matallergi er mindre vanlig hos voksne enn mange tror, og krever riktig testing.
Glutenoverfølsomhet uten cøliaki
Noen får plager av hvete selv om de ikke har cøliaki. Ofte er det andre stoffer i hveten enn gluten som gir plagene.
Betennelse i tarmen
Crohns sykdom og ulcerøs kolitt gir ofte diaré og smerter. En enkel avføringsprøve kan vise om det er betennelse.
Laktoseintoleranse
Manglende evne til å bryte ned melkesukker. Gir luft, oppblåsthet og løs mage etter melkeprodukter.
Kjøttallergi etter flåttbitt
Alfa-gal-allergi kan gi mageplager og andre reaksjoner timer etter at du har spist rødt kjøtt. Tilstanden blir ofte oversett.
REAKSJONER PÅ MAT
Allergi, intoleranse eller overfølsomhet?
Svært mange opplever at magen reagerer på mat. Men det er stor forskjell på en allergi, en intoleranse og en tarm som er ekstra følsom. Riktig svar avgjør hvilke råd du bør følge.
Matallergi
Immunforsvaret reagerer på et stoff i maten. Reaksjonen kan komme raskt og noen ganger være kraftig. Krever målrettet utredning.
Matintoleranse
Kroppen klarer ikke å fordøye et stoff i maten, for eksempel melkesukker. Plagene kommer fra tarmen og er ikke farlige.
Følsom tarm
Ved IBS kan visse karbohydrater som gjærer i tarmen gi luft og smerter. Det er ikke allergi, men tarmen reagerer sterkere enn hos andre.
Vær forsiktig med intoleransetester du kjøper selv
Blodprøver som måler såkalte IgG-antistoffer selges som tester for matintoleranse, men de kan ikke påvise verken allergi eller intoleranse. Professor Lied har advart offentlig mot slike tester, fordi de får mange til å kutte ut viktige matvarer helt unødvendig. En grundig utredning hos lege gir et langt sikrere svar.
Kutt heller ikke ut gluten på egen hånd før du er testet for cøliaki. Glutenfri kost før testen kan gjøre at sykdommen ikke blir oppdaget.
SLIK FOREGÅR DET
Hva skjer når du kommer til konsultasjon?
Målet er at du skal gå ut døren med en bedre forståelse av plagene dine og en konkret plan for veien videre.
Før timen
Ta med tidligere prøvesvar, oversikt over medisiner og gjerne en mat- og symptomdagbok fra de siste ukene.
Grundig samtale
Professor Lied går gjennom plagene dine, tidligere undersøkelser, kosthold, reaksjoner på mat, søvn, stress og sykdom i familien.
Undersøkelse
Du blir undersøkt, og hun vurderer om du trenger blodprøver, avføringsprøve, allergiutredning eller undersøkelse av tarmen.
Plan for deg
Du får en forklaring på plagene og en plan for videre utredning, behandling og konkrete råd om kosthold og livsstil.
Trenger du gastroskopi eller koloskopi, kan dette ofte gjøres hos våre spesialister i fordøyelsessykdommer her på klinikken.
BEHANDLING
Hvordan behandles IBS?
Det finnes ingen enkelt kur som virker for alle, men de fleste kan få det klart bedre. Behandlingen tilpasses dine plager, din type IBS og hverdagen din.
Kunnskap og trygghet
Å forstå hva som skjer i tarmen, og å vite at det ikke er farlig, demper plagene for mange. Det er ofte første steg.
Legemidler
Det finnes medisiner mot forstoppelse, diaré og kramper. Noen ganger brukes lave doser av medisiner som demper smertesignalene fra tarmen.
Kosthold
Faste måltider, nok væske og riktig mengde fiber hjelper mange. Ved behov kan lav-FODMAP-dietten prøves i en avgrenset periode, med veiledning, før matvarer gradvis tas inn igjen. Målet er et så variert kosthold som mulig.
Samspillet mellom tarm og hjerne
Stressmestring, bedre søvn og samtaleterapi rettet mot mageplager har god effekt for mange. Helse Bergen har også et digitalt kurs, Mage-tarmskolen.
Forskning fra Bergen
Professor Lied er en del av forskermiljøet bak Bergen BrainGut-studien ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen. Gruppen har blant annet vist at en streng lav-FODMAP-diett i tolv uker ikke bare ga mindre mageplager, men også mindre tretthet, nedstemthet, uro og konsentrasjonsvansker hos pasienter med IBS. Hun har også forsket på tarmflora, glutenoverfølsomhet og overføring av tarmbakterier som mulig behandling.
DIN SPESIALIST
Professor dr.med. Gülen Arslan Lied
Gülen Arslan Lied er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer, og godkjent i kompetanseområdet allergologi. Hun er en av få leger i Norge med spesialkompetanse både i mage-tarmsykdommer og i allergi. Det gjør henne særlig godt rustet til å vurdere pasienter der mageplager og reaksjoner på mat henger sammen.
Hun arbeider som overlege ved Haukeland universitetssjukehus og er professor ved Universitetet i Bergen. Hun har lang klinisk erfaring og har publisert mer enn 150 vitenskapelige artikler om blant annet IBS, matallergi, glutenrelaterte tilstander, kosthold og tarmflora. Hun underviser medisinstudenter og leger i allergologi.
Spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer, godkjent i allergologi
Professor ved Universitetet i Bergen
Overlege ved Haukeland universitetssjukehus
Kronprins Haakons forskningspris for astma og allergi 2020, for arbeidet med matallergi og matintoleranse
SPØRSMÅL OG SVAR
Ofte stilte spørsmål om IBS og mageplager
Kilder
-
Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer, Helse Bergen: helse-bergen.no/NKFM
-
Tidsskrift for Den norske legeforening: Irritabel tarm-syndrom, multifaktoriell lidelse hos barn og voksne.
-
Bjørkevoll SMG, Hillestad EMR, Lied GA mfl. A 12-Week Strict Low FODMAP Diet Reduces the Severity Levels of Fatigue, Depression, Anxiety, and Inattention in Patients with Irritable Bowel Syndrome. Current Developments in Nutrition, 2025.
-
Berentsen B, Lied GA mfl. Study protocol of the Bergen brain-gut-microbiota-axis study. Medicine, 2020.
-
Astma- og Allergiforbundet: Forskningsprisvinner er ledende på matallergi og intoleranser, 2020.
-
Universitetet i Bergen: profil for Gülen Arslan Lied
Faglig ansvarlig: professor dr.med. Gülen Arslan Lied, spesialist i fordøyelsessykdommer og allergologi. Sist oppdatert: oktober 2026. Informasjonen på denne siden erstatter ikke en medisinsk vurdering.